Stokkvola

Stokkvola sin historie er eldre en Levanger sine 1000 år. Allerede på 900 tallet var Våttån viktig når folk skulle varsles i ufredstider. Det ble tent bål. Fra de tente på varden i Sør-Norge til de nådde Hålogaland tok det en uke. Det er også i fredstid tent varder flere ganger. Da Noregs ungdomslag i 1936 feiret sitt 40-årsjubileum på Sverresborg, var det vardebrenning. Siste gangen det ble tent bål på Våttån, var 1. januar 2000. Da markerte åsbyggene et nytt årtusen. 

Det er flere stier som fører til toppen. Den ene fra Stokkmyra og rett opp på toppen. Litt lenger sør kommer du opp på fjellet via Hønkleiva. Dette var også stier som folk på setrene brukte, for raskt å komme seg opp og ned. Så var det stien fra Mossing øvre, opp mot bebyggelsen i Hammerhaugen og Haugatjønna, og videre sti langs høgdedraget mot toppen. 

Etter krigen ble stien fra Haugatjønna mere brukt. Den ble merket og det ble malt røde rundinger på steiner og trær. Gradvis ble den forbedret med tau for å holde seg fast i, bakved over myrer, enkle bruer over bekker, vireduk med singel oppå, alt dette for å gjøre det lettere å komme tørrskodd fram. Velger du turen fra Haugatjønna har du fin utsikt hele veien opp mot toppen. Den siste stien (bygd i 1996) går som før nevnt fra Møssingdalen til Volbekken der den møter stien fra Haugatjønna.

Under krigen okkuperte tyskerne området på toppen. De bygde telefonlinje opp fra bygda, satte opp brakker og utsiktpunkt. Fra toppen hadde tyskerne god utsikt mot Vuddudalen med veg og jernbane, og Fættenfjorden der Tirpitz låg. Husene på gården Hammerhaugen vestre ved Haugatjønna øst for toppen ble okkupert. Folket der Helga og Trygve Almlid med familie måtte flytte til bygda. Tyskerne brukte stien fra Haugatjønna til toppen som kløvveg.

Etter freden tok IR 13 i 1947 over anlegga og hadde flyvakt fram til 1960, med forbindelse til en stasjon ved Tyholt i Trondheim. Den siste militære befaringen var 6. mars 1959. Tyskerne etterlot seg mye piggtråd rundt toppen som det tok flere år og fjerne. Det finnes enda rester av fester til telefonstolper. Som barn var det spennende og utforske området og se om en fant noen gjenstander.

Ungdommen har til alle tider hatt Stokkvola og Våttån som et mål. I 1949 inviterte Åsen Ungdomslag nabolaga og hadde stevne der. De hadde stien fra Hammerhaugen som utgangspunkt, både for de fleste gjestene og til transport av varer. Det var mye folk samlet, tidligere sokneprest i Frosta prestegjeld Håkon Pharo holdt tale.

På stien fra Stokkmyra opp på toppen har ungdommen kjempet om å komme raskest opp. De møttes etter arbeidstid og sprang opp. Den som fortsatt har rekorden er Knut Stokkan fra 1954. Han brukte 16 minutter. Det var fra den tida det var gummistøvlene som var fotbunaden. Han hadde forresten ca. 260 turer opp stien på et år. 

Hvert år har elevene ved Åsen barne- og ungdomsskole årlig skoleturer. De går fra skolen til Stokkmyra og videre opp Volstien til toppen og ned til Møssingdalen for transport til bygda. Enkelte klasser kan ha turer fra skolen opp Volstien til toppen og ned samme stien tilbake til skolen. 

Guri Skjesol